blogger handler jo om mye forskjellig, alt fra båter og biler til mere hverdaglige ting som mat og kaker. Eller sånn blogg som jeg har, de er det mange av, de som handler om alt og ingen ting, tanker en har, opplevelser og erfaringer en gjør. Fantasi og tull og tøys. En god blanding av det meste med andre ord. Vel, det var ikke det jeg skulle skrive om akkurat nå, eller jo kanskje, litt da. Det er hvertfall den type ting jeg tenker på når jeg lurer på om en blir et bedre menneske når en blogger. Blogger definerer jeg her som både skriver og leser for å gjøre det enklere. Med bedre menneske mener jeg et mere innsiktsfull, et mennekse med større empati og forståelse for andre.

I blogger legges tabuene litt til side, her skrives det om ting som en kanskje tier om i RL. Det betyr at alle som leser blogger får en kunnskap om andre mennesker som en kanskje ikke hadde, og det er igjenkjennelsen jeg tenker på da. Når det er ting en ikke snakker med andre om, og en lurer på om det er normalt eller ikke, så leser en plutselig om det i en blogg, og kjenner seg igjen og vips så går en ikke å lurer på om en er den eneste i verden som har det slik. Dere skjønner hva jeg mener???? Men klart det finnes mennesker som tjattrer i vei i RL også. Hele tiden, nonstop. Tanteprinsesse blir alltid fasinert av disse, hvertfall inntil hun er sliten og ikke orker høre mere. Til tider ønsker hun seg en slik tjatregenskap, men hun har innsett at hun ikke har det. Hun øver og lærer hele tiden. Men hun med beundring hør og ser alt hva fork kan finne på å si og snakke om til andre. Vel og da er vi tilbake til sakens kjerne. Tanteprinsesse har barn, de er ganske så store tenåringer nå. Det betyr at det er leeeenge siden de var babyer som skulle ha pupp. Likevel, nå 100 år etter så kan tanteprinsesse plutselig få litt melk i brystene, hun vet ikke om det har med andre kroppslige sykluser å gjøre, og ikke er det så nøye heller. og bansyk er hun ikke! Men innimellom så kjenner hun svak antydning til spreng, da klemmer hun til, og ut kommer det. Mye er det ikke, en musunge hadde sikkert ikke blitt mett av det engang. Men nok. Nok likevel. Og om du som har orket lese så langt har opplev det samme, så kan tanteprinsesse si hun tror det er ganske så normal å ha det slik.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende