Hun kjenner det i rumpa i dag. At hun dansa lørdagen. Det var det gynlæreren alltid sa dagen derpå etter gymtimene: Har dere vondt i dag?”, vi svarte “nei”, og han fulgte opp med et  “vent til i morgen”. Tanteprinsesse fikk ikke tak i musa. Den sto opp omtrent samtidig med tanteprinsesse. Men den har helt klart en annen energi og arbeidslyst om morgenen enn det en kan finne hos husets eier. Tanteprinsesse har sagt mer enn en gang før at hun er tidlig oppe, men hun må ha sin stille time før hun komme igang. Dette har tydeligvis ikke musa skjønt. Den er hvertfall alt annet enn stille når den står opp om morgenen.  Vel nok om musa.

Tanteprinsesse har tenkt at hun skal gå aktivt inn for å gjøre noe med singeltilværelsen. Hun har jo fått noen råd. og nå skal hun ta for seg evtentuelle kandidater en etter en for å se hvor hun skal begynne. Den geniale ideen fikk hun da hun kjørte guttungen på fotballkamp i ettermiddag. Det har seg nemmelig slik at tanteprinsesse bor på et bittelite sted langt utpå et jorde i Østfold. Der kjenner alle hverandre. Ja, alle vet hvem hverandre er hvertfall. Og her ser dere, her finnes det en mann tanteprinsesse vet hvem er. Hun har visst om han all den tid hun har bodd her. Grunnen er at de har samme yrke. Det betyr at de treffes rett som det er. Ja sånn i jobbsammenheng altså. Hun treffer han ellers også. På arrangementer. På bensinstasjonen. På butikken. De har felles bekjente. Mange. De har tilog med vært på samme kurs over flere dager lang av gårde. Når det er tilstelninger av ulike slag og de står der og snakker med de samme menneskene, så står de på hver sin ende av ringen. Ser ikke på hverandre. Sier ingenting til den andre. For ikke lenge siden møttes de litt for fort i en butikkdør. De skvatt begge to. Tanteprinsesse mista lommeboka hun hadde i hånden.  Når de treffes sier de “Hei”. Det er det. Hei. Det er litt rart. De burde prate og si noe mer. Men det gjør de ikke. Aldri. Men i dag. Da tanterpinsesse hadde kjørt guttungen, passerte de hverandre i hver sin bil. Mannen løfter hånda og hilser. Tanteprinsesse gjør i forskrekkelsen det samme. De pleier ikke gjøre det. Tanteprinsesse smiler og vet det var en feiltakelse. Utenom det vanlige. De pleier bare å si hei når de treffes. Ikke løfte hånda til hilsen. Det var det. Egentlig ikke no:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende