tanteprinsesse er i tenkeboksen. Spørsmålet er om hun skal ha flere barn. Ja ikke egenproduserte barn. Den jobben er hun ferdig med. Hun har tre meget vellykkede eksemplarer av disse. Spørsmålet denne gang er om hun vil ta til seg og oppdra andres barn. Barn som av ulike grunner ikke har det så greit sammen med biologiske foreldre. Grunnene til det er selvfølgelig like mange som det er barn som skal plasseres. Plasseres høres muligens rått ut, men det er utrykket som brukes når en skal finne nye eller midlertidige hjem til barn og unge. Tanteprinsesse har lyst og er litt redd. Ikke redd redd, men det er et stort ansvar, og hun vet at om en har sagt ja til dette, så kan en bare ikke trekke seg fordi en blir lei. Det er mennesker vi snakker om. Ofte mennesker som har mistet tillit til voksne. Unge mennesker som krever en voksen, trygg og stødig hånd. Et forbilde eller en familie å bli voksen i. Tanteprinsesse har lyst. Om det kjennes riktig. For dem alle.Hun er spurt om hun kan gå ned i stilling til 50% for å være mere hjemme et år. Akkurat det har tanteprinsesse sagt nei til. Hun kan jobbe litt mindre, men ikke halv stilling. Selv om hun får kompensasjon for tap lønn. Men hun er i tankeboksen. En stund blir hun der.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende