Da er dagen kommet for å stenge denne bloggen. Dere som har fulgt meg, tusen takk! Jeg har satt stor pris på det. Og om du lurer, nei det er ingen forandring i mitt liv. Er kanskje det som gjør meg lite motivet, ingenting å skrive om;) Finner jeg igjen motivasjonen, skal du ikke se bort i fra at jeg plutselig er tilbake. Ønsker dere alt godt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

må bare innse det! Tanteprinsesse er født til feil tid, inn i feil familie med feil “klasse”. Å være prinsesse er bare en drøm. Hadde hun ikke vært så ordentlig og bare tatt utdanning og slikt da hun var ung, så kunne hun ha drevet med utagerede festing og møtt skikkelige rikinger. Eller tatt sjansen og reist til Hollywood og søkt lykken der, og endt opp son en eller annen  ”Anna Anka”. Da hadde hun nok hatt en personlig tjener som kunne ha gått og funnet fram klær og pakket for henne når hun nå skal av gårde på seminar et par dager. Huff, lett på ræva frøken og kom igang! ( den er til  meg selv, og nå spørs det bare om jeg hører)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Endelig er sommeren over. Ikke antydning til bade eller strandliv på mange måneder. Ikke bar hud, lette topper eller korte skjørt. Endelig kan kvinnekroppen få hvile. Nå skal pelsen få gro, cellulittene skal blomstre fritt over hoftekarmen mens tanteprinsesse pakker seg inn i lange bukser og tykke gensere. Vel vitende om at i det fjerne venter en skikkelig opprydning av ugraset. Men, den tid, den sorg. Kom, vinteren, bare kom

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er ikke de dagene som er lett å stå opp  om morgenen. Det er ikke de dagene der en bare venter i spenning på å komme i gang med sine gjøre mål- De dagene hvor en føler seg rimelig grei og ikke trenger bruke rettetang i to runder. Det er ikke de dagene hvor sola skinner høyt fra himmelen og kroppen er varmet opp. Det er ikke de dagene hvor kaffebesøk eller fredagstreff med venninner venter. Det er heller ikke de dagene hvor morgenkaffen treffer ganen og kaffegleden spres gjennom hele deg.  Det er ikke de dagene da musikk er lindring. Eller de dagene hvor stearinlys og dampen fra en varm tekopp blafrer om kapp over stuebordet. Det er ikke de dagene hvor en kan spise en sjokolade i all hemmelighet. Eller ta seg et bad uten å bli forstyrra. Det er ikke de dagene hvor unger kommer hjem med ferske karakterer, forventningsfull eller nervøse. Ikke de dagene da kollegaer gir oppmuntrende ord. Eller en elev gir deg verdens største smil og en klem. Heller ikke er det de dagene da en setter seg sliten og fornøyd ned i en nyvasket stue. Eller de dagene hvor klær har tørka på snora i sol og vind. Og lukter godt av sommer.  Definitivt ikke de dagene en går til sengs med en ny bok.

Det er alle de andre dagene. Alle de andre dagene savnet kommer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

i dag er det savn i mammahjertet. Tanteprinsesse har hele tiden tenkt at tiden til sommeren går veldig fort. Og det kommer det nok til å gjøre også. Med dager fylt av jobb, skole, de andre ungene, klesvask og handlelister. Men en gufsen regneværsdag i november kom det over henne. Savnet. Så stort. Vakre, vakre, flinke jenta som er så langt borte. Snart skal tanteprinsesse sette seg ned å bestille flybilletter så vi kan reise en tur på besøk. Mamman og de to søskene til jenta.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja det var en slik dag. Tanteprinsesse raser av gårde hjemmefra kl 0730. Hun skal til forholdsvis ukjent sted på kurs og har god tid. Hun legger merke til det merkelige lyset som fyller morgenen mens hun kjører gjennom Meieribyen. Så starter leitinga. Etter mobilen. I veska. Mens hun kjører. Gjennom hele sentrum. Hun finner den ikke, og svinger inn på en avkjørsel. Tømmer veska. Finner den fortsatt ikke. Snur bilen og kjører hjem. Hun løper inn. Klar over at hun ikke lengre har så god tid som da hun startet. I et hattefokk farer hun gjennom huset og aktuelle steder for hvor hun kan ha lagt fra seg mobilen. Hun finner den ikke, og ber ungene ringe henne. De gjør det og ingenting skjer. Hun ber ungene fortsette å ringe mens hun går tilbake til bilen. Joda. Det ringer i veska. Inne i ei bok finner hun den. Jaja. Bra er jo det. Og ikke minst at hun fikk med seg en matpakke mens hun leita etter mobilen. Hun kjører av gårde for andre gang. November sleipe veier. Mørkt som i bjørnerumpa er veiene. Men himmelen har fortsatt det merkelige gule lyset. Hun lurer på om det er noe rart med øynene hennes. Hun må være flink til å bruke de brillene. Hun skal. En annen dag.  Hun kommer fram dit hun skal. Gjør det hun skal. Blir ferdig og stopper på en butikk i ødemarka. Det finner hun Sherbet.  Bruspulveret som får fram barndomsminne. Unger som henger utta for kiosken. Har brukt sine siste penger på bruspulver. Hun bare må kjøpe. Hun tar det med seg. Legger det i veska og kjører tilbake til coaching på jobben. Et par interessante timer følger. Så må hun videre. Hudpleie neste. To mil kjører hun for å komme dit. For å bli møtt med at timen var i går:/ Jaja, nytter ikke å gråte over spilt melk, så tanteprinsesse ser positivt på den halvtimen hun får til overs denne tirsdag ettermiddagen.  Hun kjører hjem. På motorvei i full fart. Suser forbi noen store trailere. Tar av mot hjemmet og starter leitinga etter mobilen igjen. I veska. Finner den ikke. Vet hun snakka med dattera da hun gikk fra jobb. Poteter og fiskekaker var temaet. Mobilen er borte. Det nytter ikke verken å tømme veska, leite mellom bøker eller ringe den. Borte. Vekk. Disparu. Det er det. Hun gjør et forsøk på å ikke bli hysterisk. Samtidig som at hun vet dette er veldig typisk. Sånne små duppedingser forsvinner stadig. For så å dukke opp igjen etter noen dager. Men det er helst visakort og nøkler. Ikke telefonen. Tanteprinsesse har hodet fullt av bruspulver. Og det er ikke tull engang;) 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Singellivet går sin gang. Tanteprinsesse bruker tiden på barna, seg selv, jobb og studier.  Fornuftig og givende, om en ikke alltid like spennende:/

Nå trenger jeg alvorlig noen tips og råd for å komme ut av dette uføret;)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

tanteprinsesse er av den effektive typen, hvertfall er hun kjent for det i arbeid og utdanning. Ting går unna i full fart…….. så hun vil bare si, sånn for å avlive myten en gang for alle. I dag. Søndag den 31.oktober! I dag har hun pakket ut klær og div hun hadde med til den overnattinga som avstedkom på  bloggtreff i august. Jaja, ikke har hun savnet noen av det som var i sekken heller. En truse, to hvite tunikaer, en hvit singlet, en par strømper,ei bukse, et par sko, en flaske vin, en halv flaske tyrkisk pepper, en vinåpner, kvitteringa fra hotellet og et par sprayflasker.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tanteprinsesse er inne i en depresjon.  For hennes del utarter den seg på den måten at hun ikke orker å ha kontakt med andre. Verken her eller der, noe som betyr både i sosiale medier eller i RL. Hun svarer ikke på kommentarer og kommenterer ikke. Men hun leser.  Noe hvertfall. Hun leste en gang i et dameblad av et slag at kvinner var styggest når de hadde eggløsning. Tanteprinsesse har eggløsning. Så mye eggløsning og depresjon at hun brukte 1700 kroner på et parfymeri på lørdag. Det var verd penga! Hun mener selv at hun ikke ser noe verre ut nå enn det hun har gjort i de 40 forutgående årene. For 1700 kroner. SÅ var det jobben dag. Hun går på jobb. Hver dag. Og noen ganger til langt på kvelden. Denne dagen skulle hun på nok et møte. Sukkersuget rev og slet i henne og hun la inn 15 minutter ekstra på kjøreturen for å kjøpe og spise sjokolade. Inne i butikken saumfarer tanteprinsesse sjokoladehyllene. Den dårlige samvittigheten kommer over henne og hun velger en stk. ”Norsk Elpe”, sure, søte og gode. Karbohydratene og druesukkeret får tantprinsesse til å roe seg. Eplet spises mens hun snakker med kollegaer fra en annen etat. Og hun åpner et vindu og ødelegger det. Men hvertfall. Dere har all kjent hvor irriterende det er å få en bil epleskall mellom tennene? Tanteprinsesse er veldig redd og nøye med tennene sine. Derfor har hun alltid tannpirkere med seg. Tannpirkene driver hun ofte med når hun kjører bil. Også denne dagen. Hun fordrar ikke at andre sitter og gaper men de graver etter gull i munnen sin i all offentlighet. Å bruke tannpirkere er privat. I likhet med å shave legger eller gå på do. Tenk at det står tannpirkere på bordene i kafeer. Har dere lagt merke til det, på ordenlige restauranter er det ikke tannpirkere på bordet.  Bare sånn til ettertanke….Vel, tanteprinsesse driver med denne tannpirkeren. Hun bruker de i tre. Drittpinner. De knekker med en gang. I dag festa en liten del av drittpinnen seg sammen med epleskallet mellom de nedre fortennene. Snakk om irritasjon, Her måtte negler til verks. Og så en bit av neglen går med til fjerneepleskallprosjektet før hun har klart det. Og nå har hun et annet problem. Tanteprinsesse klarer ikke å ha hakk i neglene Har dere kjent noe så irriterende? Det verker i hele fingeren. Tross denne smerte sitter hun her og skriver. Depresjon og eggløsning. På en gang. Hvor ille kan det bli? Jo! Hun har lyst på brødskive med leverpostei. Hun liker ikke leverpostei. Noe er alvorlig galt her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende